(English version below)
Livet som medseiler er først og fremst utrolig gøy, men krever også disiplin, i tillegg til at man blir utfordret til å ta et steg utenfor komfortsonen.
I 2011 var jeg medseiler for første gang. Jeg var 15 år gammel og visste ikke hva The Tall Ships Races var, eller hvordan opplevelsen av festivalen ville bli. Det eneste jeg visste var at jeg skulle seile fra Shetland til Stavanger med et nederlandsk skip kalt Morgenster.
Vi var fire nordmenn på skuta, og resten av medseilerne og mannskapet var en blanding av nederlendere og franskmenn. Turen over Nordsjøen varte bare i 2-3 dager og jeg var stort sett sjøsyk hele turen. På tross av dette storkoste jeg meg. Mannskapet tok godt vare på meg, i tillegg til at vi som gruppe hadde det veldig gøy sammen. Vi lagde til og med en sang på norsk, som alle sang når vi ankom havnen i Stavanger.
Opplevelsen av felleskapet ombord var helt utrolig, og det er en av grunnene til at jeg fortsatt er med ni år senere. Jeg har seilt med seks forskjellige skip, besøkt over ti land og vært i ca tjue versthavner i forbindelse med The Tall Ships Races. I tillegg har jeg fått venner fra bl. a Bermuda, Australia, Storbritannia, Tyskland, Polen, Portugal, Nederland og Skandinavia.
Det å være medseiler er et eneste stort eventyr, uten tvil!
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Life as a trainee is primarily a lot of fun, but it demands discipline, in addition to the fact that you are being challenged to take a step out of your comfort zone.
In 2011 I became a trainee for the first time. I was 15 years old, and did not know what The Tall Ships Races was, or how my experience with the festival would turn out. The only thing I knew was that I were going to sail from Shetland to Stavanger on a ship named Morgenster.
We were four Norwegians onboard, and the rest of the crew and trainees was a mix of Dutch and French people. The voyage across the North Sea only lasted for about 2-3 days and for the most part I was seasick. Despite the seasickness, I had a great time. The crew took good care of me, in addition to the group as a whole having a lot of fun together. We even made a song in Norwegian that we all sang as we arrived in port in Stavanger.
The experience of the fellowship onboard the ship was just incredible, and that is one of the reasons for why I still join the races nine years later. I have sailed with six different ships, visited over ten countries and I have been to about twenty host ports during The Tall Ships Races. I have also made friends from Bermuda, Australia, Great Britain, Germany, Poland, Portugal, the Netherlands and Scandinavia.
Being a trainee is one big adventure, no doubt!
– Eline Kristiansen
